Norge gikk i høst inn en historisk frihandelsavtale med Storbritannia. Det er bra. Dette sikrer norske jobber og norsk verdiskapning, og gjør at vi opprettholder de gode relasjonene med våre britiske venner og allierte.
Når det gjelder gjensidig helsehjelp til våre lands borgere har vi børstet støvet av en 32 år gammel trygdeavtale, hvor vi i en «Protokoll om sykehjelp», sikrer at norske borgere skal får nødvendig akutt helsehjelp i UK og visa versa. Så langt er alt bare velstand.
Det som imidlertid er interessant er hvordan vi håndterer dette i praksis. Vanligvis vil man få regning fra et sykehus i utlandet og man må søke refusjon hos Helfo. På vegne av en av våre kunder som satt med en slik regning etter en akutt hendelse, tok vi for sikkerhets skyld en telefon til Helfo og forhørte oss om regelverket på dette området. Spesialisten der var noe vag ettersom Brexit nettopp var trådt i kraft, men mente at det var inngått en overgangsavtale mellom landene, og at vi måtte søke refusjon hos Helfo på vanlig måte.
Så vi gjorde. Svaret kom tilbake, og her fikk vi vite at det var Trygdeavtalen fra 1990 som gjaldt, men siden denne er gjeldende så trår folketrygdlovens § 5-24 inn - og den sier at helseutgifter utenfor EØS/EU ikke kan refunderes når en trygdeavtale gjelder…
Dette syntes vi var interessant og vi ba derfor om en prinsipiell avklaring, og spurte om dette er slik innrettet at det er fornuftig å gi våre rederi-kunder råd om å "stikke av fra regninga?"
Helfo kom med følgende meget oppklarende svar:
«Som utgangspunkt vil retten til helsehjelp og omfatte en rett til dekning av utgiftene, det vil si at en ikke skal måtte legge ut for helsehjelpen. Dersom det likevel er slik at en må betale for behandlingen gir ikke trygdeavtalen med sykehjelpsprotokollen hjemmel for Helfo til å gi dekning av utgiftene ved å refundere kostnadene i etterkant».
Comments